Dette er en en tekst-tung reprise av en bloggpost jeg skrev i en annen blogg i Det Herrens År 2009. Da hadde jeg forøvrig ennå ikke sett Lyset og blitt veganer, men var bare en skarve, hyklersk vegetarianer. Akk o ve(-en)! Bildene er i tillegg tatt med mitt supercrappy kit-objektiv. Derfor ser maten ut som bæsj. Fun fact: "Luringen" og den "medsammensvorne" som herunder omtales var min daværende bestevenn som jeg delte studentleilighet med. I dag er vi samboere og kjærester. ... Og dét var forøvrig det eneste ikke-spiselige klisset du noensinne vil få servert i denne bloggen, så trykk det til ditt søte bloggerhjerte først som sist.
For å hoppe over babbelet og gå rett til oppskriften, trykk ctrl+f og skriv "Identitetskrise".
I dag var jeg en lang stund helt uinspirert hva middagslaging angikk. Etter mye forgjeves “Si oss hvilke ingredienser du har, vi gir deg en oppskrift”-søk på internett og oppgitt sukking, tok jeg saken i egne hender og bestemte meg for å hive sammen mye rart i håp om at det til slutt ville smake OK. Resultatet ble en slags kinesisk-meksikansk-inspirert linse-kikert-bønne-stuing-suppe-gryte (forslag til navn på retten mottas forøvrig med takk) som overgikk alle forventninger hva smak angikk, og jeg ble lovprist av en luring som vanligvis er litt skeptisk til sterkt krydret mat (og all mat generelt, egentlig — med unntak av brokkoli, spaghetti og vafler).
Konsistensen ble som en tykk suppe/gryte da den var, øh, nyfødt, men da jeg senere tok ut litt av boksen i kjøleskapet hadde den blitt mer stuingaktig. Kjelen, som jeg anslår rommer ca. 2 liter, var nær ved å ikke være stor nok. Undertegnede og sistnevntes middagsmedsammensvorne hadde ikke før tatt to passe store porsjoner hver før mettheten meldte sitt brutale inntog. Da hadde matrettens høyde i gryten kun minket med lusne 2 cm. Det var altså fortsatt bare såvidt det ikke rant over. Med dette konkluderte vi at denne oppskriften sikkert er nok til hvertfall fire-fem stykker, og bestemte oss for å fryse en hel del og kjøleskapslagre en annen del. Med andre ord: Dersom du enten ikke har plass i fryseren eller ikke har et laug å fôre (selv om du nå har en god unnskyldning for å invitere nabolaget på middag (som jeg forøvrig vil fraråde deg)), kan du med fordel for eksempel halvere mengden ingredienser.
Vi fant også ut at dette egnet seg utmerket som pålegg, noe som skal utprøves til frokosten i morgen. Flere pluss med denne retten er at den er billig, enkel å lage og ikke minst sunn. Tre ønsker på én gang! I tillegg er den dyrevennlig så det suser. Det er ikke til å forakte, med mindre man er som FØLK FLEST (som ofte er å forakte).
Angående kryddermengde: Jeg har det med å ikke følge så nøye med på akkurat hvor mye krydder jeg hiver oppi, men det er som regel veldig, veldig mye. Ofte tenker jeg at jeg har krydret mer enn nok før jeg sekundet etter ivrig hiver oppi enda en god slant. Det er altså greit å moderere krydderinnholdet litt etter din egen smak og latskap. Jeg syns dagens resultat ble akkurat passe sterkt. Det skal dog sies at jeg er veldig glad i sterk mat, så sarte sjeler kan nok med fordel redusere cayenepepper- og chili-pulver-innholdet.
Hm, et ganske passende matrettnavn slo meg akkurat i bakhodet:
“Identitetskrise”
5 dl linser
1 l vann
3-5 fedd hvitløk
et par klyper salt
Kok opp vannet i en kjele som rommer omtrent to liter.
Hell oppi linser og hvitløksbåter. Dryss salt over.
La dette koke på forholdsvis høy varme i 15 min eller til linsene ser veldig møre og ødelagte ut (jeg lot det fosskoke, og oppdaget at det var litt i drøyeste laget.)
Krydre gjerne frenetisk med nykvernet pepper for å roe nervene underveis dersom du syns det lukter besynderlig (slik jeg syntes gjorde). Linsene skal forresten være melne og se litt rare ut — ikkje få panikk!
Mens linsene koker skal
litt raps-, solsikke- eller kokosolje
1 finhakket løk
4-5 fedd finhakket hvitløk eller en halv solo-hvitløk og
2 finhakkede gulrøtter surres sammen i liten kjele eller en stekepanne med høye kanter.
Når dette er gyllent og fint tilsetter du for eksempel
2 ts chilipulver
1 ts cayennepepper
2 ts kvernet pepper
2-3 ts havsalt
1 ts oregano
1 ss timian
1 ss paprikapulver
1 ss tørket basilikum
3 ss sweet chili-saus
2 ss salsa av ønsket styrke
en stor dæsj ketchup, kanskje 4 ss?
en betraktelig mindre dæsj kikkomansaus, kanskje 2 ss?
La dette surre litt så løken trekker til seg smakene. Deretter tilsetter du
1 boks mais
1 boks kikerter og
1 boks digre hvite bønner
2-3 bokser hakkede tomater
og lar det putre og være muntert og leve sitt livs glade (dog korte) dager.
Når linsene er ferdig kokte heller du av overflødig vann. Før linsene galant over i den store kjelen og lar det putre i... Tja. Ti minutter? Et kvarter? Eeeeller så lenge du gidder å vente. Jo lenger du venter, dess bedre setter smakene seg.
(... Og så putter du det i en skål og spiser det, for de som ikke skjønte dét. Gjerne med noe godt brød til, da får du komplette aminosyrer og greier. Google it.)
