Den Bitre Veganer Gjør Julen Din Miserabel Igjen, 2015-Edition: "Den Kresne Veganer, Den Nitriste Julemiddagen og De To Magiske™ Ingrediensene Som Gjorde Romjula Mer Levelig"

Prolog

Så kom altså endelig selveste julekvelden i det Herrens år 2015, og satt man der i en stirrekonkurranse med en tallerken hvor blant annet veganske middagskaker befant seg – middagskaker man hadde brukt timesvis på å perfeksjonere. Anamma-farse, linser, loffsmuler, ris og valnøtter skulle knas sammen til å bli en religiøs åpenbaring av en smaksopplevelse, som jo seg hør og bør på en julaften. Og det hadde det kanskje også blitt, hadde det ikke vært for at undertegnede var et julenek som ikke smakte på røra før den ble klappet til medisterkaker og gikk ovnen. For denne grøtnissen tenkte ikke på at å tilsette kokt ris til slutt ville nøytralisere de lass med nellik, ingefær og muskat som var hevet oppi. Og denne dompapen tenkte som vanlig ikke engang på å smake på røra først. En brun, hard klump med veldig mye konsistens og alt for lite smak stirret derfor olmsk mot en bitter veganer fra tallerkenen idet veganeren  stille bannlyste seg selv fra å lage noe slikt noensinne igjen:

(Opptakt) "Meee...

Disterkake, gå din vei!"

Sa en gang en snurt veganer 

"Skulle laget bedre planer

For å mestre deg"

 (I mellomtiden kastet forøvrig merkelig nok resten av familien gladelig i seg dette utysket uten å mukke.)

Nøttestek med julekrydderier luktet jo hvertfall veldig godt. Men å spise den var som å spise, vel, nettopp krydrede nøtter. Det viste seg å ha begrenset evne til å begeistre en bitter veganer på selveste julekvelden. Den brune julesausen til a'mor, som Den Bitre Veganeren hadde gledet seg til aller mest til, hadde for anledningen blitt brent og nærmest bisart søt uten at den forkjølede og smakssans-løse veganerens mor hadde merket det selv. 

Den Bitre Veganerens bror – la oss kalle ham Den Liksom Veganer, da han ikke ennå har nådd nivå 5 i Den Bitre Veganers Høyeste Puritanske Vegan-Orden – hadde grunnet Moderens smakløshet fått ansvaret for å smake til sausen. Så har det seg naturligvis slik at Den Liksom Veganer er det stikk motsatte av kresen, og gafler i seg det meste av (helst plantebaserte) mat på høykant over en lav Vegetarian Shoe. Dermed ble O Hellig Saus denne julaftenen nærmere brent brunost i smaken. Ta dette som et hot tips, de av dere som savner vegansk brunost: Bare sørg for å svi brun saus laget på Smøremyk Rapskokos, og ha i massevis av soyafløte og søt ripsgelé. Med nok agar-agar blir den nok høvl-bar, også.

Så der satt altså en bitter veganer på julekvelden og pirket uforskammet og bortskjemt i sin tallerken, som strengt tatt var en lunsj, da frokosten ble inntatt få timer før. Potetene, som ellers er en evig favoritt, var kokt flere timer før og derfor hadde fått et tjukt, seigt lag på seg, måtte skrelles på ny. Resultatet ble ca. 0,3 gram potet på tallerkenen og 10 gram seigt skall på dekktallerkenkanten. Skålen med kålrotstappen, som var det eneste Den Bitre Veganeren faktisk likte, var det først nesten ikke plass til på tallerkenen som først ble fylt med avskyelig vegansk julemat. Da de andre satte i gang med runde to, ble skålen med stappen nærmest bånnskrapt før man fikk klørne i den selv. Tallerkenen til Den Bitre Veganer forble derfor 3/4 full gjennom hele middagen, og disse restene ble stappet nedi en boks som fikk bli med hjem til leiligheten i storbyen igjen, der den skulle leve sitt liv både lenge og vel innen kjøleskapets fire vegger.

Skikkelig stygge poteter, because why not.

Julekvelden var på hell og julenatten senket seg snart. Det viste seg snart at én (1) enkelt potet – ikke skrelt bare én (1), men to (2) ganger (yay, ekstra vegansk-puritanske poeng) – samt en kvart vegansk medisterkake, en gaffelstor bit nøttestek, en spiseskje brent vegansk brunost-saus, en teskje kålrotstappe og 10 spiseskjeer intet mindre enn direkte flytende (jepp), men velsmakende, riskrem ikke var tilstrekkelig for Den Bitre Veganers klagende mage. 

Enden på denne julemiddagsvisa ble til slutt  to skarve loffskiver med rødbetesalat til julemiddag i på selveste julekvelden i det Herrens år 2015. Men de smakte heldigvis i hvert fall salig. Neste julaften blir det garantert ihjælprosessert GMO-mat med femten tonn salt for alle penga. Da vet man i det minste hva man får.

De To Magiske™ Ingrediensene

... er potet og blomkål. ...OK, da, så er de egentlig ikke Magiske™. De trenger i grunn ikke noen hyperbolsk reklametekst-oppbygging i form av den språklige ekvivalenten til kattunger som koser på rosa enhjørninger som hopper over regnbuer om hvor uendelig fantastiske, sunne og allsidige de er. (Svært lite trenger egentlig dét. Jeg kommer faktisk ikke på noe som helst.)

Blomkål smaker godt kun på to måter, egentlig: Blendet til døde i suppe, eller stekt til sort skorpe i ovn. Potet smaker jo godt nesten uansett (hvor unntaket er om den er kokt og holdt varm i kjøkkenhåndklede flere timer før fortærelse og utvikler nevnte ekstra-skall), så det er det nesten det samme hvordan du tilbereder dén. Men er du like kresen, lat, lei og bitter over skuffende egeninnsats hva angår julemat som meg, funker det helt greit å skjære både blomkål og potet i terninger og steke det i ovnen i 20-30 minutter. 

Det funker forresten ellers i året, også, så klart, ikke bare i romjula, når man ellers ville vært stuck med ekle rester av mislykket julemat man prakker på sin søppelkasse av en samboer, men det skjønte du sikkert, lynende intelligent og smellvakker som du jo garantert er.

Blomkål og potet er billig, Det er jo bra. Og så har blomkål sikkert minst femtitre helbredende og livsforbedrende egenskaper, noe du kan lese om på en helt annen blogg. En spiseskje olje holder forøvrig lenge til ett hode blomkål. Næringsgjær på toppen er verdt å blakke seg på helsekosten for. Og en bolle med salat (cherrytomat, agurk, vårløk, isbergsalat) ved siden av kan funke, dét også, men helst om du enten allerede har klart å huske å kjøpe mais eller klarer å overtale noen andre i husstanden til å gå ut i kulda og kjøpe mais. (Jeg fikk ikke til noen av delene.)

Sånn kan det ferdige resultatet for eksempel se ut, i dette tilfellet med et filter og den superfancy "ENDRE HELLING"-effekten i Instagram: 

Bånn apetitt.