søndag 21. april 2013

Kald vårsol ute, varm (kald) "risotto" og datasol inne + list-o-rama

Rykende varm risotto i motlys.

Rykende varm risotto i medlys.

Heroes of Might and Magic III.

 

Oppskrift på jukserisotto

Ingredienser:
  • En del rester av brun ris som ble kokt i for mye vann for noen dager siden, og derfor er bløt
  • En løk, grovhakket
  • Littegrann fersk chili, grovhakket
  • Frosne erter
  • Noen puter frossen spinat
  • Grønnsaksbuljongpulver
  • Litt rester av take away-sushi-ingefær hvis du har, eller annen ingefær 
  • En skvett vann, ca. et lite glass/to desiliter? 

Metode:
  1. Skru en stekepanne på middels høy til høy varme.
  2. Ha i løk, ingefær og chili. Vent til løken er litt myk.
  3. Ha i de soggy restene av brun ris.
  4. Ha i grønnsaksbuljongpulver, gjerne økologisk. Kanskje 3-4 teskjeer? 
  5. Spe på med litt og litt vann, la det fordampe mellom hver gang.
  6. Ha i en trekvart full pakke med frosne erter og spinatputene.
  7. Spis litt, ha manglende matlyst. Gi til samboer, som sier han er mett men likevel spiser opp halve tallerkenen.
  8. Vent til du har fortapt deg i spillverdenen en stund. Vær en svett nerd og spis risottoen kald foran dataen, gjerne med nykvernet pepper  – og Helios Økologisk Urtesalt hvis du er en forbanna hippie (som meg).
  9. Oppdag at den smaker bedre kald (muligens fordi du har ventet så lenge at du endelig er sulten/har matlyst).
  10. Fortsett å spille.

 

Oppskrift på barndomsglede/barnlig voksenglede

 

  1. Les om HOMM3 for eksempel her. Ikke glem å lese strategitips!
  2. Finn det på din lokale GameStop og kjøp det.
  3. Rot det vekk som et annet naut. Endevend hele boligen forgjeves et år senere for å finne spillet.
  4. Last det ned herfra. Ikke glem den jævla ReadMe-fila.
  5. Les den helsikes ReadMe-fila.
  6. Erobre med enten magi eller muskelkraft. Valget er ditt.

tirsdag 1. januar 2013

Tok en titt i studentbyens søppelrom.

Fant (faktisk) et par småting, da, veit du.

Et par-tre (les: til sammen et TÅRN av) LP-plater lå pent dandert og spredd i to søppeldunker.
Vi snakker Mozart. Vi snakker McCartney. Og vi snakker Tina føkkings Turner. 


(Hvis man vil ha et mini-harem, for eksempel.)

Kvalitetslitteratur fra 80-tallet.



Fungerende Nintendo Entertainment System/provisorisk juletre-stand/utilsiktet "falsk juleidyll"-bilde.


Pang, pang. 


Duck Hunt. Ingen digitale ender ble skadet under denne prøvespillingen. (Digitale leirduer, derimot.)

Max Mekker På Nye Eventyr. Lamslått av skrekk stirrer han på muterte mini-Alfaer.

Portabelt kjøkken. 
 
Jada, så neida, så dét. Fattige studenter, veit dere. Stakkars. 
Fant også et lass nyvaskede (!!!) klær, forøvrig. Danderte et lite (!!!!!) utvalg på gulvet.

Godt nytt år:





søndag 30. desember 2012

Gryterett med ni tusen ingredienser


Dette er en en tekst-tung reprise av en bloggpost jeg skrev i en annen blogg i Det Herrens År 2009. Da hadde jeg forøvrig ennå ikke sett Lyset og blitt veganer, men var bare en skarve, hyklersk vegetarianer. Akk o ve(-en)! Bildene er i tillegg tatt med mitt supercrappy kit-objektiv. Derfor ser maten ut som bæsj. Fun fact: "Luringen" og den "medsammensvorne" som herunder omtales var min daværende bestevenn som jeg delte studentleilighet med. I dag er vi samboere og kjærester. ... Og dét var forøvrig det eneste ikke-spiselige klisset du noensinne vil få servert i denne bloggen, så trykk det til ditt søte bloggerhjerte først som sist.

For å hoppe over babbelet og gå rett til oppskriften, trykk ctrl+f og skriv "Identitetskrise".

I dag var jeg en lang stund helt uinspirert hva middagslaging angikk. Etter mye forgjeves “Si oss hvilke ingredienser du har, vi gir deg en oppskrift”-søk på internett og oppgitt sukking, tok jeg saken i egne hender og bestemte meg for å hive sammen mye rart i håp om at det til slutt ville smake OK. Resultatet ble en slags kinesisk-meksikansk-inspirert linse-kikert-bønne-stuing-suppe-gryte (forslag til navn på retten mottas forøvrig med takk) som overgikk alle forventninger hva smak angikk, og jeg ble lovprist av en luring som vanligvis er litt skeptisk til sterkt krydret mat (og all mat generelt, egentlig — med unntak av brokkoli, spaghetti og vafler).

Konsistensen ble som en tykk suppe/gryte da den var, øh, nyfødt, men da jeg senere tok ut litt av boksen i kjøleskapet hadde den blitt mer stuingaktig. Kjelen, som jeg anslår rommer ca. 2 liter, var nær ved å ikke være stor nok. Undertegnede og sistnevntes middagsmedsammensvorne hadde ikke før tatt to passe store porsjoner hver før mettheten meldte sitt brutale inntog. Da hadde matrettens høyde i gryten kun minket med lusne 2 cm. Det var altså fortsatt bare såvidt det ikke rant over. Med dette konkluderte vi at denne oppskriften sikkert er nok til hvertfall fire-fem stykker, og bestemte oss for å fryse en hel del og kjøleskapslagre en annen del. Med andre ord: Dersom du enten ikke har plass i fryseren eller ikke har et laug å fôre (selv om du nå har en god unnskyldning for å invitere nabolaget på middag (som jeg forøvrig vil fraråde deg)), kan du med fordel for eksempel halvere mengden ingredienser.

Vi fant også ut at dette egnet seg utmerket som pålegg, noe som skal utprøves til frokosten i morgen. Flere pluss med denne retten er at den er billig, enkel å lage og ikke minst sunn. Tre ønsker på én gang! I tillegg er den dyrevennlig så det suser. Det er ikke til å forakte, med mindre man er som FØLK FLEST (som ofte er å forakte).

Angående kryddermengde: Jeg har det med å ikke følge så nøye med på akkurat hvor mye krydder jeg hiver oppi, men det er som regel veldig, veldig mye. Ofte tenker jeg at jeg har krydret mer enn nok før jeg sekundet etter ivrig hiver oppi enda en god slant. Det er altså greit å moderere krydderinnholdet litt etter din egen smak og latskap. Jeg syns dagens resultat ble akkurat passe sterkt. Det skal dog sies at jeg er veldig glad i sterk mat, så sarte sjeler kan nok med fordel redusere cayenepepper- og chili-pulver-innholdet.

 Hm, et ganske passende matrettnavn slo meg akkurat i bakhodet:

“Identitetskrise” 

5 dl linser
1 l vann
3-5 fedd hvitløk
et par klyper salt

Kok opp vannet i en kjele som rommer omtrent to liter.
Hell oppi linser og hvitløksbåter. Dryss salt over.
La dette koke på forholdsvis høy varme i 15 min eller til linsene ser veldig møre og ødelagte ut (jeg lot det fosskoke, og oppdaget at det var litt i drøyeste laget.)
Krydre gjerne frenetisk med nykvernet pepper for å roe nervene underveis dersom du syns det lukter besynderlig (slik jeg syntes gjorde). Linsene skal forresten være melne og se litt rare ut — ikkje få panikk!

Mens linsene koker skal

litt raps-, solsikke- eller kokosolje
1 finhakket løk
4-5 fedd finhakket hvitløk eller en halv solo-hvitløk og
2 finhakkede gulrøtter surres sammen i liten kjele eller en stekepanne med høye kanter.

Når dette er gyllent og fint tilsetter du for eksempel
2 ts chilipulver
1 ts cayennepepper
2 ts kvernet pepper
2-3 ts havsalt
1 ts oregano
1 ss timian
1 ss paprikapulver
1 ss tørket basilikum
3 ss sweet chili-saus
2 ss salsa av ønsket styrke
en stor dæsj ketchup, kanskje 4 ss?
en betraktelig mindre dæsj kikkomansaus, kanskje 2 ss?

La dette surre litt så løken  trekker til seg smakene. Deretter tilsetter du

1 boks mais
1 boks kikerter og
1 boks digre hvite bønner
2-3 bokser hakkede tomater
og lar det putre og være muntert og leve sitt livs glade (dog korte) dager.

Når linsene er ferdig kokte heller du av overflødig vann. Før linsene galant over i den store kjelen og lar det putre i... Tja. Ti minutter? Et kvarter? Eeeeller så lenge du gidder å vente. Jo lenger du venter, dess bedre setter smakene seg.


(... Og så putter du det i en skål og spiser det, for de som ikke skjønte dét. Gjerne med noe godt brød til, da får du komplette aminosyrer og greier. Google it.)

Lørdagspizza

 Ja, vi elsker.
 
Modda versjon av VeganMisjonens linsestek som topping. Rest fra julaften.

Meningsløst "falsk idyll"-bilde nummer 2 for å krampaktig forsøke å dekke over min bitterhet.
Oppskrift på tynn pizzabunn finnes forøvrig for eksempel her.


Veganeren.com sin majones (i dette tilfellet tilsatt hvitløkspulver, salt og pepper) gjorde det understekte pizzastykket litt mer tålelig.
Det samme gjorde hennes tips om å bruke bernaise-saus på pizzaen.